Det fenomenet som skjer når du er "in a state of mind" du egentlig ikke vil være. Når både tid og sted er feil, og ingenting får deg til å føle deg komfortabel. Den siste kveldsrøyken du inhalerer sittende i vinduskarmen har ingen funksjon, betryggende tanker som vanligvis dysser deg i søvn er ikke så betryggende lenger. Musikken med beroligende toner gjør deg egentlig bare gal. Vanvidd. Tanker om morgendagen sniker seg på, tanker om fremtiden, tanker om hvorvidt det lønner seg å fortsette. Tanker om hvor lenge siden sist det var du tenkte i slike baner.
Var du ikke trøtt for litt siden? Så du ikke fram til å legge deg i sengen din da du var på vei hjemover i sted? Jo, visst gjorde du det. Men i det øyeblikket du legger hodet på puta, er alle spor av trøtthet forvunnet som dugg for solen, og alt du ikke skal tenke på dukker i stedet opp.
Som om du skulle være redd for noe. Skulle du være redd for at du aldri våkner opp igjen? Skulle du være redd for at drømmene dine er bedre enn virkeligheten? Skulle du være redd for at du kanskje ikke vil våkne opp igjen?
Jeg tror jeg gir den siste sigaretten og spillelista som heter "Sleep" et nytt forsøk.
No comments:
Post a Comment